Historien til Tahmis Kahvesi går helt tilbake til 1635, da det ble grunnlagt som en tekke, et slags herberge med religiøse overtoner. Her bodde mange handelsreisende – byen lå midt på en av grenene til Silkeveien. Mange av dem fikk nok servert tekkesuppe, en av de mindre kjente (og undervurderte!) suppene i det tyrkiske kjøkken.
Stedet ble etterhvert et kaffehus, og spesialiserer seg nå på tyrkisk kaffe og andre varme drikker i nydelige omgivelser. Huset, i stein og tre og med nydelige vindu, ble sist restaurert for noen år siden. På og langs veggene henger en rekke bilder og snurrepiperier fra gamle dager. Stemningsfullt og fint!
Jeg går ikke for tyrkisk kaffe denne gangen, men menengiç-kaffe. Ikke en kaffe per se, men en varm drikk lagd på melk og den ristede og malte frukten av terpentintre, beslektet med pistasjnøtter. Den lages ellers som tyrkisk kaffe og har en pistasjaktig smak. Drikken har lange tradisjoner i kurdisk og tyrkisk matkultur. Veldig godt!
Menengiç «kaffe», Tahmis Kahvesi, Gaziantep, august 2023.
Et mosaikk-intermezzo
På dette tidspunktet er det på høy tid å avslutte alle utendørs aktiviteter (gradestokken har passert 40 og skal ikke gi seg før den når 46 grader!). Vi setter oss i bilen og kjører til Zeugma, verdens største mosaikkmuseum.
I denne delen av verden er det ikke uvanlig å finne mosaikker når du graver opp i jorda, for eksempel ved nye byggeprosjekter. Sånn er det når historien omfatter en rekke gamle og velstående sivilisasjoner. Dessverre er det mange som bare heller sement over og fortsetter byggingen, men veldig mange er også gravd ut og bevart. Noen av de flotteste er samlet her, i dette bygget.
Jeg spør meg om dagens rikfolk vil etterlate seg like mye kulturarv til dem som kommer et par tusen år etter oss.
Fra Zeugma-museet, Gaziantep, august 2023.
Nyvunnet selvtillit
På kvelden går vi for et utradisjonelt valg for matreisende. Hışvahan er et trendy sted. Settingen er aldeles nydelig i et nyrestaurert bygg fra 1500-tallet ved foten av Gaziantepborgen. Mange er her mest for å se og bli sett.
Vi er dog ikke her for å se eller bli sett, men for å spise. Etter å ha åpnet med en intetsigende europeisk meny i 2016, serverer kjøkkenet nå en rekke lokale spesialiteter. Det er det vi er kommet hit for.
Dolma (til venstre) og salat av skudd av pistasjtrær, Hışvahan, Gaziantep, august 2023.
Fortsett å lese med medlemskap
Prøv gratis i 7 dager.
Ja takk!
Allerede medlem eller abonnent på gratis nyhetsbrev? Logg inn
