Da jeg landet på flyplassen utenfor Antakya, hovedstaden i Hatay, første gang, ble vi kjørt rett til full meny på en av byens mest tradisjonsrike restauranter. Retter som den gang var ny for meg, men som nå er blitt blant mine aller kjæreste. Mange har jeg siden lagd selv, noen også delt med deg. Ali nazik (1, 2). Syrlig baba ganoush. Urtesalat med oliven. Tepsikebab. Blant annet.
Det er mye som gjør maten og matkulturen i denne regionen så unik. Den lange historien. Blandingen av forskjellige folkeslag og kulturer. Den sterke bevisstheten rundt egen kultur fra generasjon til generasjon. Samholdet i familier og lokalsamfunn. Og smakene, selvfølgelig.
Den åpenbare innflytelsen fra Midtøsten tar med seg et vell av smaker og retter du ikke finner andre steder i Tyrkia. Den utstrakte bruken av regionens ingredienser, som de har til felles med blant annet Aleppo og Gaziantep: milde chiliflak, sumak, granateplesirup, soltørkede puréer av forskjellig slag. Å gå inn i dette kjøkkenet er å oppdage de mange mulighetene som ligger i nettopp disse ingrediensene.
Chiliflakene er nå omfavnet av hele Tyrkia, og nærmest blitt landets «alt-mulig-krydder». Men der sumak brukes mest i salater i størstedelen av landet, er det her en viktig ingrediens i tradisjonelle gryteretter, marinader og mye mer. Granateplesirup brukes heller ikke bare som salatdressing, men også til å smaksette mezeretter, kjøttretter (som dagens nye oppskrift) og gryteretter. Tomatpuré brukes ikke til å forsterke tomatsmaken av vasne tomater, men som en ingrediens i seg selv i marinader, mezeretter, kjøttdeigblandinger og mer.
Men de er ikke områdets eneste spesialiteter.
Tyrkias beste kjøtt
Fortsett å lese med medlemskap
Prøv gratis i 7 dager.
Ja takk!
Allerede medlem eller abonnent på gratis nyhetsbrev? Logg inn
