I Postkort fra Istanbul får du bli med på innsiden av livet i Tyrkia og Istanbul. For Tyrkia er så mye mer enn kebab og det daglige nyhetsbildet.

Denne gangen får du et lite innblikk i det som har opptatt meg de siste ukene, ikke minst det det nært forestående valget i Tyrkia. Så er jeg tilbake med mat-inspirasjon igjen i morgen.

Alt godt,

Vidar

[annonse] PS! Jeg vil også tipse om at boka Nydelig! nå er på salg. «Enestående», sa en leser om boken i kommentarfeltet på Facebook her om dagen.

Nydelig! koster nå bare 249 kr. hos Norli. Tillat meg å være så freidig å si at dette er et tilbud du ikke vil gå glipp av! Kjøp boka her.


En begivenhetsrik vårmåned

For noen år siden løftet vi ut et par steiner fra fortauet og plantet en blåregn. Den gangen var den omtrent like høy som oss, men blåregn vokser som et uvær.

Et par somre senere kom den seg opp til takterassen, og nå har den nærmest tatt over husets fasade. Årets første blåregnblomstring er blitt det sikreste tegnet på at våren uomtvistelig er her.

💌
Ikke abonnent? Få Postkort fra Istanbul hver måned og matinspirasjon hver søndag – rett i innboksen. Det er helt gratis. Meld deg på her.

Stinne gater i Balat

Denne gangen sammenfalt blomstringen med ramazan bayramı, som er det id-al-fitr heter i Tyrkia. I år falt to av tre røddager på helg. Økonomien er dessuten en stor utfordring for mange om dagen. Mange som vanligvis reiser tilbake til landsbyene sine for å hilse på familie, ble i år igjen i Istanbul.

Når sola i tillegg meldte seg ble det stinne gater i Balat, som de siste årene er blitt kjent som et fargerikt og sjarmerende nabolag som er verdt et besøk. Men nabolaget er lite, gatene smale og turistene så veldig, veldig mange. De fleste av dem svinger innom husrekka vår, som noen til og med har oppført på Google Maps som «De fargerike husene i Balat». Med blåregnen i full blomst ble det tatt hundrevis, kanskje tusenvis, av bilder til diverse Instagramkontoer i disse dagene.

Planlegging av nye matreiser

På den mest solrike dagen dro jeg ut av Balat for å møte en gruppe fra Norge. De var her på studietur for fremtidige matreiser. Jeg tok dem med på kryddermarkedet og en vandring gjennom Kadıköy, et liberalt område av Istanbul med et nydelig matmarked.

Planlegging med kryddermarkedet i bakgrunn.

Går alt etter planen blir det nye og spennende matreiser til Istanbul i 2024. Dette blir en helt ny tur for folk som reiser alene, med en litt annen innfallsvinkel enn turen vi allerede har etablert med Escape Travel. Les mer om studieturen og planer for ny tur her.

Det er også planer om å sette opp den etablerte turen med Escape Travel i 2024. I mellomtiden er det fortsatt noen få plasser ledige på én av høstens to turer. Les mer om dem eller bestill tur her.

Valgkamp

Det store samtaleemnet i Istanbul om dagen er det forestående valget. Førstkommende søndag skal tyrkerne velge både president og parlament. La det være sagt, om det ikke var åpenbart allerede: Tyrkisk politikk er noe ganske annet enn norsk politikk.

Jeg skal ikke begi meg inn på noen stor analyse (det krever en bok, ikke et nyhetsbrev!). Tillat meg likevel å fortelle kort om ståa med noen få dager igjen. Jeg vet nemlig at mange er nysgjerrig på dette.

Utgangspunktet

Frontene er klare. På den ene siden, president Erdoğan, hans parti AKP og det høyre-ekstreme nasjonalistpartiet MHP. På den andre, en usannsynlig bøtteballett av partier og personligheter som forenes av én ting: Å bytte ut den sittende president og hans ensemble.

Forutsetningene er like klare. Erdoğan vant forrige valg med 53% av stemmene. For å vinne valget, må opposisjonen flytte minst 3% over på sin side.

Det som motiverer tyrkiske velgere

De siste årene har vært preget av økonomisk krise, med skyhøy inflasjon på basisvarer, stadige valutakursfall og boligpriser som løper raskere fra vanlige tyrkeres kjøpekraft enn Usain Bolt. I kjølvannet av det voldsomme jordskjelvet i februar fikk regjeringen dessuten sterk kritikk for responsen, også fra sine egne. I en slik situasjon skulle en tro det var en smal sak for opposisjonen å ta makten.

Men for tyrkere flest er økonomi og styre bare én del av bildet når de skal stemme. Identitet og tilhørighet er vel så viktige. Virkelighetsoppfatningen er svært påvirket av hvilke nyhetskanaler du følger. Mange står dessuten på siden av det økonomiske systemet. 11 millioner hjemmeværende husmødre og en rekke andre grupper mottar sosiale stønader som ikke eksisterte for 20 år siden. Mange av dem er livredde for å miste disse, selv om opposisjonen har lovet mer – ikke mindre – til de fleste.

Samtidig har minstelønna økt kraftig, og i forrige uke fikk enkelte byråkrater et stort påslag i lønna si. Den mangelfulle responsen etter jordskjelvet er raskt blitt vann under brua. Fokuset er nå på gjenoppbygging. Og er det én ting det sittende regimet har troverdighet på, er det nettopp store byggeprosjekter.

Fra valgkampstandene ved kryddermarkedet. AKP til venstre, CHP til høyre. Ikke med på bildet: IYI-partiets stand (bak meg) og dundrende musikk fra alle kanter som gjør det umulig å prate.

En opposisjon som ikke bare har gjort det lett for seg selv

På opposisjonens side har en allianse av seks partier forent seg bak Kemal Kılıçdaroğlusom sin presidentkandidat. Han leder det største opposisjonspartiet CHP. Utnevnelsen skjedde imidlertid ikke uten dramatikk.

Kılıçdaroğlu er en 74 år gammel pensjonert byråkrat som både ser og høres ut som sådan. Veldig mange ønsket seg heller en av de populære ordførerne i Istanbul eller Ankara, som lå langt bedre an på målinger. Blant dem var Meral Akşener, leder av alliansens andre parti av størrelse (IYI-partiet), og en formidabel figur i tyrkisk politikk siden 1990-tallet.

Da Kılıçdaroğlus kandidatur ble lansert trakk hun sporenstreks partiet sitt ut av alliansen og oppfordret på dramatisk vis ordførerne i Istanbul og Ankara til å melde seg til tjeneste. Akşener og IYI-partiet kom først tilbake til alliansen etter at de nevnte ordførerne ble lovet fremtredende roller i en fremtidig regjering. Siden har både alliansen og ordførerne fremstått mer samlet og solid enn noen gang. En tilsynelatende vinn-vinn-løsning for alle andre enn arkitekten Akşener, hvis parti mistet rundt fem prosentpoeng på meningsmålingene.

Selv om dramatikk som dette slett ikke er uvanlig i tyrkisk politikk, ga det vann på mølla til den som peker på spriken i opposisjonsalliansen og lurer på hvordan de skal greie å styre sammen. Foruten sosialdemokratiske CHP og nasjonalistene i IYI-partiet, består alliansen av fire minipartier som inkluderer et konservativt islamistisk parti og to partier stiftet av Erdoğans tidligere statsminister og visestatsminister før de brøt med sin tidligere sjef og stiftet sine egne partier i 2019/20.

Og i vingene av det hele lurer kurderne og deres sympatisører. De er ikke del av opposisjonens allianse, men har stilt seg bak Kılıçdaroğlu som presidentkandidat. I parlamentet vil kurdernes parti YSP med all sannsynlighet bli liggende på vippen.

Opposisjonen lover halv pris på statlig produsert kjøtt, melk og ost. Legg merke til at Kılıçdaroğlu (i midten) er flankert av de populære ordførerne i Istanbul og Ankara.

Valgkampen

Selve valgkampen har vært klassisk tyrkisk. Store valgkamparrangement med taler til sine egne, knallharde beskyldninger om motparten, valgløfter av en annen dimensjon og totalt fravær av debatter slik vi kjenner dem i Norge.

Det sittende regimet anklager opposisjonen for å gå til sengs med «terrorister», eller å være nyttige idioter i et utenlandsk kuppforsøk. Kılıçdaroğlu kommuniserer på sin side mest gjennom korte, rolige videoer på Twitter. Mange av dem spilt inn på hans eget kjøkken, som ser ut som et hvilket som helst tyrkisk kjøkken. En av videoene handler om løk, som brukes veldig mye i tyrkisk mat og nå koster mer enn åtte ganger så mye som for bare halvannet år siden. Et potent bilde på den økonomiske krisen i Tyrkia og effekten den har på vanlige folk.

Slik ser mange av opposisjonslederens valgkampvideoer ut. «Soğan» betyr løk. Faksimile: Twitter.

Blant opposisjonen er det likevel ett slagord som går igjen mer enn noe annet nå i de siste dagene. İlk turda bitirelim. «La oss avgjøre dette i første runde». Det har nemlig vært fire kandidater i presidentvalget. De to andre har begrenset oppslutning, men nok til at de fleste målinger gjennom valgkampen har vist at ingen når de 50% som kreves for å bli valgt. Alt har ligget til rette for en ny og avgjørende runde om to uker.

Presset på de to mindre kandidatene om å trekke seg har vært enormt, og på torsdag trakk den ene seg. Det er ventet at flertallet av hans velgere vil støtte opposisjonen. Selv om denne kandidaten har falt til bare 1–2% på målingene, kan det være tungen på vektskålen i det som ser ut til å bli en neglebiter av en opptelling.

Men hvem vinner?

Det er noen tegn til at momentumet i valgkampens siste dager ligger hos Kılıçdaroğlu og opposisjonens allianse, men tyrkiske meningsmålinger er notorisk upålitelige. Og uansett er det så jevnt at det er helt umulig å spå utfallet.

Det er bare å vente i spenning på at resultatene tikker inn søndag kveld.

En svipptur til gamlelandet

Midt i det hele dro jeg på en kjapp tur til gamlelandet for en koronautsatt konsert med Tori Amos. Et herlig avbrekk i hverdagen!

Og jeg kunne ikke timet reisen bedre. Eller, rettere sagt, min søster kunne ikke timet det bedre da mitt andre onkelbarn ankom denne verden kvelden før jeg reiste oppover. Det ble noen virkelig fine dager med familien.

Litt jobb ble det også. Blant annet diskuterte jeg veien videre med forlaget. Det er nemlig på tide å begynne arbeidet med ny bok! Det er altfor tidlig å fortelle noe om den ennå, men som abonnent på mine nyhetsbrev blir du selvfølgelig den første til å få vite mer når vi er klare.

For en gangs skyld kunne jeg også svare ja til et event jeg var invitert på, siden jeg likevel var i Oslo samme dag. Dermed fikk jeg med meg et olivenoljekurs i regi av Scandinavian International Olive Oil Competition. Lærerikt, og noe jeg helt sikkert kommer tilbake til i en fremtidig utgave av Meze.

Med olivenoljeekspertene Cathrine Fogel (t.h.) og Kostas Liris. Foto: Jamilla el Haddaoui (@food___passion)

Med det ønsker jeg deg ei flott uke videre. Så sees vi igjen i innboksen din til helga med mer matrelatert inspirasjon.


[annonse Norli]


❤️ Likte du nyhetsbrevet?

Videresend til en venn og tips dem om at de kan melde seg på her.

Følg megInstagram hvis sosiale medier er din greie.

Støtt mitt arbeide ved å bli medlem av Meze eller kjøpe mine bøker.

Del dette