Meze #5 | 14. oktober 2022
Selv om mange dager fortsatt er fine, er væromslaget kommet også til Istanbul. Huskatten Kedis foretrukne sovested har beveget seg fra øverste etasje, hvor varmen samler seg opp på sommers tid, til badet, hvor gulvvarmen endelig er slått på. Hos grønnsakshandleren har fersken og fiken måttet gi rom for epler og plommer.
Det tydeligste symptomet på at sommeren er over er likevel, som alle år, at folk rundt en begynner å hoste og harke i vei. Kanskje blir en med på kjøret selv også.
I Tyrkia betyr det én ting. Kyllingsuppe til middag.
Mat som medisin
Tyrkere flest er særdeles opptatt av matens (forestilte) medisinske egenskaper. En tur til kryddermarkedet er nok for å forstå det. Gurkemeie? Bra for immunsystemet. Høyt blodtrykk? Det har de en te for. Mye stress? Prøv litt tørket mynte.
Om du noen gang får muligheten til å besøke kryddermarkedet i Istanbul, ta en titt opp hyllene langs veggen mens selgerne gir deg smaksprøver av granateplete, tyrkiske søtsaker og chiliflak. Opp mot taket står det gjerne boks på boks med frø og alskens du neppe har sett i noen matoppskrifter. Disse er først og fremst for folk som er på jakt etter en vidundermedisin når kroppen skranter på ett eller annet vis.
En kompis av meg ble for noen år siden sendt hit i søken etter en obskur tørket rot som kostet en liten formue. Årsaken? En raskt tynnende hårvekst i altfor ung alder. Med roten lagde de et slags serum som, uten å gå i for mange detaljer, ble godt gnidd inn i hårbunnen. Min venn, som i utgangspunktet hadde lite tro på prosjektet, hevder hardnakket at det utgjorde en merkbar forskjell på manken i etterkant. Om det var reelt eller ønsketenkning skal ikke jeg si noe om, men det du finner på kryddermarkedet brukes altså til mye mer enn bare smaksetting!
Det er imidlertid ikke bare selgerne på kryddermarkedet som er opptatt av ingrediensenes helsebringende effekter. Det praktiseres også hjemme hos veldig mange tyrkere. Går du litt på halv tolv, har mor eller svigermor alltids en naturlig løsning fra matkulturen opp ermet.
Helbredende kyllingsuppe
Selv er jeg i overkant rasjonelt anlagt og tar anmodningene med en raus klype salt. Samtidig er kroppen vår ufattelig kompleks. Egentlig vet vi ganske lite om hva slags effekt forskjellige råvarer og ingredienser har på oss. At det er noe i en del av det som hevdes, tror jeg nok. Men at en halv teskje gurkemeie i yoghurt om dagen er en mirakelkur, eller at en klype tørket mynte i middagen fjerner hverdagens stress? Neppe.
Én ting er likevel hevet over enhver tvil. Helt uavhengig av effekten den har på eventuelle baselusker, er det lite som gir kroppen (og sjelen) en godhetsfølelse som en varm gryte kyllingsuppe når det pisker mot ruta og det rasper litt i halsen.
Kyllingsuppen tyrkerne lager til formålet er ganske enkel. Kok opp noe kylling (et lår eller et par klubber, for eksempel) i vann til du har fått kyllingkraft og kjøttet er mørt. Fres litt løk og gulrot, kanskje noe tomatpuré og hvitløk om du vil. Så i med kraften, en håndfull pasta (brukken vermicelli er foretrukket) og kyllingen revet i biter. En skvis sitron og voilà, den grytende forkjølelsen er allerede i gang med å drives ut av kroppen.
En oppgradert variant
Det er en tid og en plass for enkel tradisjonsmat, og jeg har selv lagd den tyrkiske kyllingsuppen ved flere anledninger. Likevel synes jeg kyllingsuppe er for godt til å forbeholde de dagene hvor smaksløkene er langt fra sin beste form og kroppen egentlig bare vil ha litt enkel næring. For også kyllingsuppe kan være en fest av smaker og teksturer. Et nydelig måltid hvor kosen og de gode smakende står i sentrum.
Bestanddelene i ukas oppskrift er i hovedsak det samme som den tyrkiske kyllingsuppen. Kylling, kraft, gulrot og pasta.
Men i stedet for å stoppe der, kjører jeg på med flere ingredienser for å gi både kraften og selve suppa en helt annen smaksdybde. Inspirasjonen har jeg i stor grad hentet fra Honey & Co, en London-restaurant som var blant mine favoritter da jeg bodde der. De er rausere med hvitløk, urter og krydder, og oppgraderer dessuten både løk og pasta til viktige ingredienser i seg selv.
Resultatet er en rustikk suppe med en nydelig smaksdybde. God nok til en søndagsmiddag med familie på besøk, spør du meg, skjønt jeg selv spiser den mest på kalde hverdager.
Ukas oppskrift: Kyllingsuppe med purreløk & risoni
