Meze #6 | 21. oktober 2022


Da jeg startet bloggen Et kjøkken i Istanbul trodde mange av mine venner at den skulle handle om fusion-mat. At jeg skulle blande elementer fra norsk og tyrkisk tradisjonsmat. Jeg forsto ikke helt hvorfor de hadde dette perspektivet, for jeg hadde egentlig aldri hatt sansen for fusion. Det er en grunn til at verdens matkulturer har endt opp med rettene og smakene vi ser i dag.

Og hva skulle egentlig norsk-tyrkisk fusion bety? Tyrkiske kjøttboller med brunsaus og tyttebærsyltetøy? Børek med røkelaks, rogn og rømme?

Etter hvert innså jeg imidlertid at fusion-begrepet er mye bredere enn jeg hadde forestilt meg.

Fortsett å lese med medlemskap

Prøv gratis i 7 dager.

Ja takk! Allerede medlem eller abonnent på gratis nyhetsbrev? Logg inn